Institutt for energiteknikk
IFE i Halden
Foto: JLA, 2025
Siden 1948 har IFE vært internasjonalt ledende på forskning om energi.
IFE har bidratt til utvikling av nye løsninger innen energi og energisystemer. IFE har konsesjon for å eie og drive atomanlegg og brenselslagring. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) overtar ved utløpet av konsesjons-perioden til IFE reaktorene og atomanlegg som skal dekommisjoneres.
Fra 2021 består Halden-prosjektet av to ulike prosjekter:
1 Brensel- og Materialforskningsprogrammet
Det originale Halden-prosjektet forsker nå på brensel og materialer.
2 Menneske, Teknologi og Organisasjon
Et OECD NEA-prosjekt. Prosjektet skiftet navn fra MTO til HTO
Fra Man, Technology, Organisation til Human, Technology Organisation
Historien om Halden-prosjektet
Viktor Wikstrøm
Det fremste eksempelet på IFAs unike internasjonale dimensjon er Halden-prosjektet (HRP). Halden-prosjektet ble etablert i 1958 som et internasjonalt samarbeidsprosjekt i regi av Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OEEC, senere OECD). Prosjektet pågår fremdeles i regi av OECD Nuclear Energy Agency (NEA) og er mest sannsynlig det lengst pågående internasjonale forskningsprosjektet i verden.
Halden-reaktoren ble overført til Norsk nukleær dekommisjonering (NND) april 2025. Denne teksten er skrever før overføringen.
Halden-prosjektet ble delt i to i 2021. Den delen som omhandler brensel og materialforskning fortsetter som Halden Reactor Project i en tidsbegrenset periode for å ta seg av historiske data fra Halden-reaktoren og avslutte eksisterende forskningsprosjekter. Den delen som omhandler Menneske-Teknologi-Organisasjon (nå HTO – Human-technology-organisation, før kalt MTO) er etablert i et nytt prosjekt kalt Halden HTO-prosjektet med medlemmer fra sikkerhetsmyndigheter og bedrifter fra 12 land, hvor formålet er å samarbeide om sikker drift av atomkraftanlegg. Frem mot beslutningen om å legge ned Halden-reaktoren i 2018 var 20 land med i Halden-prosjektet.
Gjennom Halden-prosjektet har IFE levert avanserte teknologiske løsninger til særdeles krevende internasjonale kunder gjennom 65 år. Gigantiske selskaper som f.eks. Siemens, Westinghouse, Framatome, Mitsubishi og Toshiba har i mange ti-år fått levert avansert teknologi fra IFE i Halden. Sikkerhetsmyndigheter og eiere av atomkraftverk over hele verden har lagt data fra Halden-prosjektet til grunn for tildeling av konsesjoner og sikker drift av atomkraftverk. Et interessant aspekt ved prosjektet er at det er de utenlandske deltagerne som har finansiert hoveddelen av kostnadene. At ledende teknologinasjoner som bl.a. USA, Japan, Frankrike, Tyskland, UK og Sverige har valgt å betale betydelige millionbeløp hvert år sier mye om kvaliteten på Halden-prosjektet.
Hvert tredje år arrangerer IFEs ledelse i Halden styremøte og programmøte hvor ledere og forskere fra samtlige deltagerland i prosjektet har deltatt. Opptil 300 av verdens ledende forskere innen atomsikkerhet er blitt samlet på ulike avsidesliggende steder i Norge. Disse samlingene utgjorde et slags «mini-FN» hvor forskere fra land som f.eks. USA, Russland, Japan og Kina kunne møtes for å diskutere felles sikkerhetsproblemer. Halden-prosjektet har gitt IFE og norske myndigheter en stemme i internasjonale fora for atomsikkerhetssamarbeid som ikke hadde vært mulig uten dette prosjektet. Tidligere toppsjefer for OECD NEA (Luis Echavarri) og det amerikanske atomtilsynet (NRC, Peter B. Lyons) og Nobelprisvinner og sjef for det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Mohamed ElBaradei har deltatt på HRP-møter og uttalt hvor viktig Halden-prosjektet har vært for det internasjonale samarbeidet innen atomsikkerhet.
Halden-prosjektet har utgjort den største aktiviteten ved IFEs virksomhet i Halden og på det meste omsatte prosjektet for over 300 mill.kr årlig. Det var HRP som gjorde det mulig for IFE og bygge opp IT-miljøet og satsingen på Menneske-Teknologi-Organisasjon (MTO)-forskningen i Halden. Et forskningsmiljø som har gitt store ringvirkninger og som i dag utgjør et ledende miljø innen AI (Kunstig intelligens) og VR (Virtuell virkelighet) i Norge.
AS Den Norske Reiseeffektfabrik
Etter bybrannen på fabrikken i 1942 flyttet DNR inn i nye fabrikklokaler i Os alle 5 i 1947. Fabrikken var byens ledende porteføljefabrikk med over 200 ansatte etter krigen. Produksjon av reiseeffekt- og porteføljeartikler var stor industri i Halden på midten av 1900-tallet.
Den Norske Reiseeffektfabrik ble grunnlagt 27. september 1897 av koffert-maker John A. Gahm fra Göteborg, under navnet Aktieselskabet John A. Gahm. Bedriften produserte kofferter, vadsekker og vesker. Arnt Andersen fra Halden var Gahms kompanjong og ble disponent. I 1907 kom alle aksjene på norske hender, og bedriften skiftet navn til AS Den Norske Reiseeffektfabrik. Andersen ble da den største aksjeeier og direktør.
Kilder fra Internett
· IFE
· Viktor Wikstrøm (IFE)
· AS Den Norske Reiseeffektfabrik